1996
Darnton, John. “Fragile Scrolls Cast New Light on Early Buddhism.” New York Times, 7 July.

2000
Bjørhovde, Hilde. «Nordmann eier unik historisk skatt: – Vil du prøve Tut-ankh-Amons ring?» Aftenposten, 23. oktober: 15.
→ «Den norske samleren bidro til at unike og tidligere ukjente buddhistiske tekster på dramatisk vis ble fraktet ut av Afghanistan på eselrygg gjennom pass i 5000 meters høyde i Hindukush-fjellkjeden.
– Håndskriftene er fra 2. til 7. århundre og inneholder de eldste av de viktigste tekstene til Mahayana-buddhismen, sutraer, eller prekenene til Buddha, sier Schøyen, som forteller at flyktninger som søkte tilflukt i huler, fant manuskriptene under jord i hulegulvet.
– Noen få fragmenter kom til London, der jeg fikk tilbud om å kjøpe dem. Resten befant seg i Afghanistan, der Taliban-styrkene ville ødelegge alt av tidligere religioner og sprengte en av hulene. Derfor er mesteparten av manuskriptene i fragmenter, mens noe er intakte bøker.
Schøyen organiserte redningsaksjonen for å få håndskriftene ut.
– Ingen liv gikk tapt, men jeg måtte betale godt, sier han. Nå blir tekstene snart publisert av professor Jens Braarvig ved Universitetet i Oslo i samarbeid med en internasjonal gruppe forskere [mine uthevinger].»

2001
Christiansen, Baste A. 2001. «Buddha-skrifter til Norge». TV 2, 11. november.
→ «Opptil 2000 år gamle uerstattelige buddhistiske skrifter har funnet veien fra Afghanistan til Norge – takket være mangemillionæren Martin Schøyen.
Skriftene regnes som buddhismens svar på Dødehavsrullene, og regnes som svært verdifulle kulturskatter fra mellom 1400 og 2000 år tilbake.
– Disse er de aller eldste av de indiske manuskripter som overhodet finnes i verden i dag, sier professor i kulturstudier ved UiO, Jens Braarvig.
Den utrolige historien om hvordan buddhismens tidligste skrifter havnet i Oslo, starter for fem år siden.
Da finansierte den mediesky og hemmelighetsfulle samleren og mangemillionæren Martin Schøyen en redningsoperasjon og fikk fraktet de uersattelige manuskriptene ut av Afghanistan.
Ville gått tapt
Dersom Schøyen ikke hadde hentet skriftene ut av landet, ville de trolig vært tapt for alltid. Taliban startet tidlig i år en offensiv for å utslette alt som ‘representerer avgudsdyrkelse og er en hån mot islam.’
Som et ledd i denne kampanjen ble de 2000 år gamle Buddha-statuene i Bamiyan-distriktet sprengt i luften av Taliban-soldater i mars, og regimet ble fordømt av en hel verden.
Det var i det samme området manuskriptene ble funnet i en hule av Martin Schøyens operasjon og fraktet på eselryggen ut av det krigsherjede landet.
Skriftene er nå i Oslo – sikret for fremtiden, og de har blitt trekkplaster for forskere fra en en rekke land. Forskerne håper de kan sette sammen de 11 000 manuskriptbitene slik at de kan kaste lys over buddhismens opprinnelse [mine uthevinger].»

Hyvang, Jørgen. 2001. «Lurte Taliban». VG, 12. november.
→ «For rundt fire år siden fikk han via kontakter i Afghanistan vite at sjeldne buddhistiske kulturskatter sto i fare for å bli ødelagt. Dersom noen var villige til å betale for å få skattene ut av landet, var det bare å komme og hente dem.
Flyktninger som hadde søkt tilflukt i hulene fant manuskriptene under jord i hulene. Taliban hadde vært der og sprengt en liten Buddha-statue med dynamitt. Derfor er manuskriptene i biter.
– Det er trist hvis noen skal ødelegge dette. Kulturskattene tilhører menneskeheten og ikke et spesielt regime, sier Schøyen. På dramatisk vis ble manuskriptene fraktet ut på eselrygg over fjellpass i fem tusen meters høyde i Hindukush-fjellkjeden, nord i Afghanistan.
Taliban-regimet har hele tiden ønsket å ødelegge alle spor av andre religioner enn islam. Etter at Schøyen fikk de verdifulle manuskriptene ut av landet, har de også sprengt flere store Buddha-statuer. På spørsmål om hva redningsaksjonen kostet, er han lite villig til å konkretisere utgiftene.
– En del omkostninger var det jo, men jeg fokuserer ikke på det økonomiske, sier Schøyen [mine uthevinger].»

Siebke, Marianne. “Lang lunsj med Martin Schøyen.” NRK Østlandssendingen, Lang Lunsj, 15. november.
→ Marianne Siebke [intervjuer]: «Buddha-skriftene fra Afghanistan har fått mye oppmerksomhet i det siste. Dette er tekster som du fikk smuglet ut fra det samme området hvor disse Buddha-statuene ble sprengt tidligere i år. Men, de skriftene som du har, de kom ut av Afghanistan for flere år siden. Hvordan fikk du tak i de?»
Martin Schøyen: «Ja, dette er jo ikke noe som jeg ville kalle smugling akkurat. Jeg fikk jo henvendelse fra folk inne i Pakistan som så at deres kulturarv ble ødelagt. Eller, dette var da ikke det herskende regimet. Det var buddhister som hadde tatt tilflukt i huler. Og da de ble forfulgt av regimet … og så de at det dukket opp disse fragmentene, da, av bjerkebark og palmeblader med skrift på, og de skjønte at det var buddhistiske tekster. Og så sendte da de nærmest et nødrop ut: Er det noen som kan hjelpe oss med å berge dette fra å bli ødelagt? For regimet hadde da sprengt en Buddha-statue i en av de hulene og en bok som da lå under Buddhas hånd den ble sprengt i ca 1000 forskjellige biter. Alle de 1000 bitene har jeg, og boken blir nå satt i stand. Så jeg så det som en redningsekspedisjon for å redde en del av verdens kulturarv som ellers hadde blitt ødelagt. … Og det forekommer fra tid til annen at regimer ikke er verdige til å forvalte sine kulturverdier og ødelegger dem. Det skjer mange ganger. Og da må, bør noen stå opp. … Og når jeg har fått direkte henvendelser, så forsøker jeg å redde noen ting. Jeg gjorde det samme med tibetanske manuskripter da de holdt på å bli ødelagt av kineserne [11:16–13:11; mine uthevinger].»

2002
Omland, Atle og Christopher Prescott. «Afghansk kulturarv – fortsatt i norsk eie?» Aftenposten (morgenutg.), 17. januar. 
→ «Afghanske kulturskatter føres ut av landet og selges til private og offentlige samlinger – deriblant norske. Spørsmålet er om Norge har rett til å forvalte afghanske kulturminner den dag Afghanistan selv kan ta vare på dem. Bakgrunnen for at dette nå bør diskuteres, er et kommende salg av den norske Schøyen-samlingen, en av verdens største private manuskriptsamlinger.»
→ «Buddhistiske klosterruiner plyndres, ofte med hjelp av traktorer og bulldosere. Organiserte “utgravningslag” foretar flere av “undersøkelsene”, og gjenstandene selges via Pakistan.»

Anker, Leif. «Norge smutthull for afghansk kulturskatt?» Museumsnytt 1: 28–31.
→ «– Når begynte du å samle på afghanske manuskripter?»
[Martin Schøyen] «- Jeg samler ikke i det hele tatt. Jeg fikk en henvendelse fra buddhistiske munker. Flyktninger fra Taliban-regimet fant håndskriftene i huler nær Bamiyan. De ble brakt ut via Pakistan til London der jeg kjøpte den [sic], sier Schøyen som understreker at han rådførte seg med forskere på feltet underveis.»
→ «- Føler du deg forpliktet av UNESCOs bestemmelser om anskaffelse av kulturgjenstander?»
«- Jeg sier nei til alt som graves ut ulovlig og holder meg langt unna ulovlig eksport» [mine uthevinger].

Kibar, Osman. «Fiskeriministeren vil kjøpe buddhist-skrifter». Dagens Næringsliv, 18. mars.
→ «TV 2 fortalte ifjor høst om hvordan de eldste buddhistiske skriftene i verden ble reddet ut av talibanregimets klør i en høydramatisk aksjon i 1995/96. Skriftene ble funnet i de berømte BamiYan-grottene ved foten av de gigantiske Buddha-statuene som Taliban-regimet senere sprengte i filler. På tross av flere skuddvekslinger klarte de ukjente redningsmennene å komme seg levende til Pakistan [mine uthevinger].»

Mellgren, Doug. “Smitten with written history.” theeagle.com, August 25.
→ “‘It’s the excitement of finding that these things exist,’ the 62-year-old bus company owner said, who added that everything was legally obtained.”
→ “Schoyen … helped rescue ancient Buddhist writings in 1995 after the Taliban took power in Afghanistan and imposed a harsh form of Islam that included destroying relics of any other religion.
The Buddhist scrolls — from the first to the seventh centuries — were found in central Afghanistan’s Bamiyan province, in caves near towering Buddhist statues that the now-ousted Taliban blew up to the world’s horror in 2001 as ‘un-Islamic’ idols.
Schoyen bought scrolls, mostly in fragments, smuggled out and funded a rescue effort for the rest under what he called ‘“’dramatic circumstances’ without revealing the details [emphasis mine].”

NTB. «Skeptisk til å kjøpe historisk samling». NRK.no, 18. mars.
→ «Svak tilknytning
UNESCO-konvensjoner pålegger Norge å returnere kulturskatter til opprinnelseslandet, men samleren Martin Schøyen mener at Norge ikke har tiltrådt denne konvensjonen.
Schøyen legger videre til at den buddhistiske skriftsamlingen som ble reddet ut av Talibans klør, bare har en svak tilknytning til Afghanistan.
– Religionen har skiftet fra buddhisme til islam og språket fra sanskrit til arabisk. Mesteparten av etterkommerne til de opprinnelige buddhistene lever utenfor dagens Afghanistan. Mange av skriftene ble ikke engang forfattet i Afghanistan, men i nåværende India og Pakistan, sier Schøyen.
Ødelagt
De buddhistiske klostrene hvor manuskriptene var oppbevart, ble for en stor del ødelagt i det 8. århundre da muslimene kom. Resten holdt på å bli ødelagt av Taliban, i følge Schøyen.
– Afghanistans historie er ikke oppløftende, De siste 2.000 år er Afghanistan blitt erobret av sine naboer, hvis det da ikke har rast borgerkrig. Derfor er Afghanistan kanskje det siste stedet hvor disse manuskriptene bør oppbevares. De er en del av verdens kulturarv, sier Schøyen [mine uthevinger].»

Moe, Erlend. «– Gi kulturskattene tilbake». NRK.no, 20. mars.
→ «De buddhistiske skriftene som tilhører nordmannen Martin Schøyen, bør gis tilbake til Afghanistan. Det mener Ingeborg Breines, direktør for FNs kulturminneorganisasjonen UNESCO i Islamabad.»
→ «Det er enormt mye av kulturarven som blir solgt ut som tjuvgods via ulike mafiagrupper. …
Breines har samme holdning til alle som sitter på objekter fra Afghanistan; gjenstandene bør absolutt tilbakeføres [mine uthevinger].»

Alberge, Dalya. “Effort to halt sale of Buddhist ‘Dead Sea scrolls’”. The Times, June 22.
→ “Details of how he [Schøyen] acquired the Buddhist treasures and how they came to the West are shrouded in mystery. Conflicting stories suggest that they were taken through the Hindu Kush on a donkey. Other accounts say that they were brought to London by Buddhist monks or that a refugee came across them in Islamabad.”
→ “They are said to have been found in a cave near Bamiyan where the towering statues of Buddha were blown up last year.”

Kolstadbråten, Inger Marit. «Vil ha tilbake kulturskatter». NRK.no, 18. november.
→ «Nå vil den Afghanske kulturministeren vil ha kulturskattene tilbake. – Det er umoralsk å ikke levere buddhistiske manuskripter i Schøyen-samlingen tilbake til Afghanistan, sier Sayyed Raheen.
Martin Schøyen han har sagt at han ikke vil sende manuskriptene til Afghanistan. Nå ber den afghanske kulturminister Sayeed Raheen om at manuskriptene blir tilbakeført til landet.
– Hvis Martin Schøyen ikke vil levere tilbake manuskriptene, vil hans navn komme på listen over folk som har prøvd å profittere på landets elendighet, sier Raheen.»
→ «I høst skrev den afghanske kulturministeren til Valgerd Svarstad Haugland og ba om hjelp til å få manuskriptene tilbake til Afghanistan. Martin Schøyen sa da til Dagens næringsliv at sikkerheten i Afghanistan fortsatt er for dårlig, og at manuskriptene har liten tilknytning til Afghanistan utenom at de ble funnet der.
Kulturminister Raheen synes det er et underlig argument. Han sier at landet har skiftet navn flere ganger og at det ikke gir noen rett til å stjele landets kulturskatter.
– Hvis jeg stjeler noe fra vesken din, vil du ikke helst at jeg returnerer det tilbake til deg.
Moralsk problem
Raheen mener land som ikke vil hjelpe til med å få ulovlig utførte kulturskatter tilbake til Afghanistan, har et moralsk problem [mine uthevinger].»

2004
«Skriftsamleren». Del 1. NRK Brennpunkt, 7. september.

Flyum, Ola og M. Patricia Clayford. «Kilde knyttet til plyndrere». NRK.no, 7. september.
→ «NRK Brennpunkt kan avsløre at mangemillionæren Martin Schøyens hovedkilde opererte sammen med plyndrere i det som trolig er Gilgit området i Nord-Pakistan. Hovedkilden var på jakt etter flere manuskripter.»
→ «Martin Schøyen begynte å kjøpe buddhistiske skrifter i 1996 av den britiske bokhandleren Sam Fogg. Etter hvert begynte han å kjøpe opp store kvantum og i 1998 hadde han rundt 10 000 skrifter.
Men Martin Schøyen ville ha mer direkte kontakt med antikvitetshandlene, og kuttet derfor delvis kontakten med sine gamle forretningsforbindelser i England [mine uthevinger].»

Flyum, Ola og M. Patricia Clayford. «Stjålne skrifter fra Kabulmuseet funnet i Schøyen-samlingen». NRK.no, 7. september.
→ «Samleren Martin Schøyen og flere forskere har hemmeligholdt at buddhistiske skriftstykker som ble stjålet fra Nasjonalmuseet i Afghanistan, er funnet i Schøyen-samlingen. De har fortiet dette siden 1998. Schøyen vil nå levere tilbake to av skriftene.
Etter at NRK Brennpunkt begynte å etterlyse disse skriftene, innrømmer nå Schøyen at han ble klar over dette allerede i 1998. Trolig dreier det seg om i alt seks skriftstykker som stammer fra Nasjonalmuseet.»
→ «Nasjonalmuseet i Kabul var tidligere kjent som et av de store Silkevei-museer, men gjentatte kriger har gjort at over 70 prosent av samlingen er enten stjålet eller ødelagt. Schøyen skrev den 7. juli 2004 et brev til museet og tilbød seg å levere to skrifter tilbake [mine uthevinger].»

Lie, Kari og Gunnhild Bugge. «-Myndighetene kan ikke utlevere skrifter». NRK.no, 9. september.
→ «Norske myndigheter vil ikke bistå med å utlevere skrifter fra Martin Schøyens samling til Pakistan.
Statssekretær Yngve Slettholm i Kulturdepartementet ser ingen mulighet for at norske myndigheter kan innfri den pakistanske ambassadørens forventninger om at norske myndigheter bistår med å få returnert skriftbiter fra Schøyen-samlingen.
– Dersom det er slik at disse er ulovlig erhvervet, er det eierene som må vurdere en tilbakeføring, sier Slettholm.»

Bugge, Gunnhild. «Føler seg uthengt som skurk». NRK.no, 10. september.
→ «I dokumentaren blir det avslørt at samlingen håndskrifter inneholder tjuvgods fra Nasjonalmuseet i Kabul, og skrifter som er smuglet ut av Pakistan.
Schøyen sier til Aftenposten at han ikke kjente til skriftene fra Pakistan før forskerne oppdaget dem.»
→ «Schøyen sier … at han siden han begynte å samle i 1955 har det dukket opp 12-15 stjålne dokumenter, inkludert de to fra Nasjonalmuseet. Men han sier at disse er tatt ut av samlingen og returnert til eierne.»

«Skriftsamleren». Del 2. NRK Brennpunkt, 14. september.

2005
Pedersen, Noralv og Kristin Vold. «– Forskarar støttar kriminalitet». NRK.no, 31. mars.
→ «Arkeolog Stefan Lundén ved Göteborg-universitetet meiner at dei forskarane ved Universitetet i Oslo som har granska på den omstidde Schøyen-samlinga, har vore med på å gi kriminell business med kulturminne godkjentstempel.
Forskinga på den store skriftsamlinga til Martin Schøyen har fått mykje kritikk fordi samlinga inneheld verdifulle skrifter som tilhøyrer nasjonalmuseet i Kabul.
– Dei burde ha sagt at dei ikkje skulle teke tak i dette materialet, for det er openbert stole.»
→ «… sekretariatsleiar for Den nasjonale forskingsetiske komitéen for samfunnsvitskap og humaniora, Hilde Wisløff Nagel, er ikkje samd med nulltoleransekravet til Staffan Lundén.
– Det er lett å sjå dei negative konsekvensane, men forsking kan òg ha positive følgjer, som til dømes å avdekke eigarhistorie og auke sjansen for tilbakeføring, samt å få auka offentleg merksemd om problemet.»

Berg, Kjetil og Kristin Vold. «Leverte tilbake skrifter». NRK.no, 1. april.
→ «Martin Schøyen skal først ha avlyst et planlagt møte på Pakistans ambassade i Oslo, for så å dukke uanmeldt opp på ambassaden torsdag for å levere tilbake de uvurderlige buddhistiske skriftene.
Det dreier seg etter alt å dømme om små bjerkebarksfragmenter, som stammer fra 700- eller 800-tallet etter Kristus. De ble smuglet ut fra Gilgit-området i Pakistan på 90-tallet, før de havnet i den store og omstridte samlingen til millionær Martin Schøyen [mine uthevinger].»

2006
“Buddhist scrolls may be missing link.” The Age, March 9.

2021
Boland, Michaela. “Academic tussle as ancient relics from black market brought into country.” The Sydney Morning Herald, February 20.
→”A pair of 2000-year-old bark manuscripts … have turned up in Australia, sparking an ethical and legal debate about whether they should be here.
University of Sydney academic Dr Mark Allon sourced the ancient relics on the black market and then in 2019 established a crowdfunding campaign, seeking to raise $30,000 to fund research into them.
After concerns were raised about the relics’ provenance and the ethics of studying black market antiquities, the university launched an investigation and suspended the campaign, which had raised $26,000.”

Whitaker, Justin. “Ethics Complaint about Gandharan Manuscripts Leads to Admonishment of Australian Academic.” Buddhistdoor Global, 23 February.